Afrorack & Jessica Ekomane

Afrorack og Jessica Ekomane utforsker afrikansk polyfoni fremført på modulære synthesizers. Live showet er en del av Afropollination et prosjekt initiert av Pranha Arts, Boutique Fondation og Nyege Nyege.

Afrorack

Den ugandiske artisten Afrorack har på kort tid slått seg opp som det afrikanske DIY-motsvaret til den tyske modulære synthprodusenten Doepfer Musikelektronik. Da Bryan Bamanya begynte i 2018 å undersøke hvordan han kunne bygge en modulær synthesizer, innså han raskt at det ville være vanskelig å skaffe seg teknologien til Uganda. Ikke bare var det relativt få forhandlere i Afrika, men modulene var ofte uoverkommelige dyre. Etter et raskt søk på nettet, innså Bamanya at han enkelt kunne laste ned kretsdiagrammet og skaffe de nødvendige delene i lokale butikker i hjembyen Kampala. Han lærte seg selv hvordan han kunne konstruere et CV-kontrollert system som har vært i utvikling siden den gang. Systemet bestående av hjemmelagde moduler og FX-enheter har han passende kalt Afrorack, som et motsvar til den tyske industristandarden Eurorack som ble oppfunnet i 1995.

Fire år med eksperimentering og tilpasning av modulær synthen resulterte i det særegne albumet «The Afrorack», som kom ut på søsterlabelet til Nyege Nyege Tapes, Hakuna Kulala i 2022. På Ekko-kontoret har dette albumet stått på repeat i vinter. Gjennom 40 minutter utforsker han sitt nye arbeidsverktøy, hvor han har utviklet sin egen metodikk som baserer seg på abstraksjoner av acid og techno forankret i østafrikanske rytmer.

I låten African Drum Machine bruker Bamanya ulike rytmesekvenser for å dele CV-signalene inn i komplekse algoritmiske mønstre, som etterligner de polyrytmiske strukturene som finnes i mange østafrikanske musikalske former. Hvis du ikke lytter nøye kan det høres ut som 4/4 techno, men dypere lytting avslører forskjellige lag med trommer og taggete oscillatorer som spretter mellom hverandre og skaper hypnotiske nye rytmer.

Jessica Ekomae

Har du noen ganger lurt på hvordan øret fanger lyd, og hvordan hjernen tolker lydsignal? Det er med utgangspunkt i disse spørsmålene den franskfødte elektroniske lydkunstneren og artisten Jessica Ekomane produserer musikk.

Ekomane gav ut sitt debutalbum «Multivocal» i 2020 via sitt eget plateselskap - her blir vi kjent med en polyfonisk labyrint som utfolder seg i hjernen, og er etter vår mening en fantastisk komposisjon som gjorde at vi satte i gang arbeidet med å få henne til Ekko festivalen. De to stykkene på albumet - «Solid of Revolution» og «Never Odd or Even» - speiler hverandre i samme musikalske skalaer: jevne pulser med millisekunds forskjeller begynner sakte, men sikkert å fase seg ut i skiftende organiske mønstre, for deretter å vende tilbake i den samme pulsen. Musikkens minimalisme og repeterende kvalitet er transefremkallende og skaper sterke kroppslige reaksjoner som induseres gjennom bruk av rytmer. Ekomane er blitt på kort tid kjent for hennes installasjoner og produksjoner rundt kvadrofoniske oppsett hvor hun forsøker å skape en følelse av fornyelse hos lytteren (kartarsis) gjennom oppfatningen av rytmiske strukturer, støy og melodi.

I de siste årene har Ekomane i større grad skiftet fokuset fra vestlig til afrikansk musikkteori, og hun har jobbet mye rundt hvordan polyfoni uttrykkes i folkemusikk fra den etniske folkegruppen Pygmé. Arbeidet rundt afrikansk polyfoni har videre utviklet seg i samarbeid Afrorack gjennom prosjektet Afropollination initiert av Piranha Arts, Boutique Foundations og Nyege Nyege.