Yara Asmar

«It feels to me that a lot of people have experimented in the past for us to play this way today».

Hun bærer med seg denne ydmykheten inn i sitt arbeid – en bevissthet om at hennes egen søken står i forlengelsen av de som åpnet rommene før henne.

Fra hjemmet i Beirut har hun skapt et lydbilde bestående kassettopptak, metallofoner, musikkbokser, synther og trekkspilldroner – musikk som er både skjør, søkende og vakker. «Synth Waltzes & Accordion Laments» (Hive Mind Records) ble kåret av Pitchfork til en av 2023s beste eksperimentelle utgivelser, mens hennes andre album «Stuttering Music» (Ruptured, 2024) bygger videre på en tradisjon av radikal utforskning, inspirert av Pauline Oliveros’ arbeid med trekkspill og elektronikk.

Som Pauline Oliveros med sitt trekkspill, lar Asmar instrumentet puste og forvandle seg i møte med elektroakustiske prosesser. Hun utvider og forvrenger lyden, lar droner og overtoner strekke seg i tid. For Oliveros var «deep listening» en metode for å åpne seg for verden; hos Asmar er den samme åpenheten til stede, formet gjennom bestemorens trekkspill, hjemmetapinger, metallofoner og små mekaniske musikkbokser.

«The first time someone called me that, I felt like a fraud – the people who came before really did things no one had done before.»

Resultatet er musikk som er sårbar, skjør og uendelig ekspansiv – en arv fra eksperimentatorene før henne, men samtidig helt hennes egen. I Bergen Domkirke vil Asmar la denne arven klinge i monumental skala, som en stille videreføring av en lyttende tradisjon.