Stian Westerhus er fortsatt for en ungfole å regne i jazzkretser, men han har allerede rukket å medvirke på et titalls plater, under eget navn så vel som andre prosjekter som Mononlithic, Puma og selvsagt Jaga Jazzist. Han har også vunnet en rekke priser i løpet av sin korte karriere. Westerhus har gitaren som sitt weapon of choice, men han er ingen Eric Clapton. Som basis for alt Westerhus gjør med sitt strengeinstrument, så virker det å ligge et ønske om å undersøke og sprenge grenser.

Westerhus jobber for øyeblikket med nytt materiale til sitt neste album. Selv beskriver han det som en sammensveising av det overeksplosive, elektriske med det mer avstemte akustiske buestrøket han har jobbet med i en rekke år. Han har tidligere gitt ut plater på Rune Grammofon, men vil fra neste år ta turen over dammen til plateselskapet Touch - som har vært spydspiss for alternativ musikk siden 1982 med utgivelser fra blant annet Fennesz, Biosphere m.fl.

Det blir ikke overraskende mye lyd når man bestemmer seg for navnet “The Megaphonic Thrift”. Bergenskvartetten har aldri vært redd for å tøye decibel-grensene, det være seg i studio, hjemme eller på scenen. Med gitarer, pedal-effekter, trommer og diverse analoge intrumenter har bandet i lengre tid utmerket seg som Norges svar på Sonic Youth.

Denne referansen er spesielt treffende på deres to første album «Decay Decoy» og «The Megaphonic Thrift». Der den første kanaliserer flere band tilknyttet det legendariske plateselskapet Sub Pop med deilige gitarriff, drivende rytmer og følelsesladde tekster er den andre et mye mer omfattende verk. Bandet eksperimenterer her i større grad med instrumentene og ved flere anledninger høres det ut som om låtene er i ferd med å falle fra hverandre. Det skaper en nerve og tvinger lytteren til å klamre seg fast til det som måtte være igjen.

The Megaphonic Thrift har i flere år vært et av Norges mest aktive og kritikerroste live-band. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Der mange band forsøker å gjenskape låter fra studioinnspillinger på scenen, ser The Megaphonic Thrift på scenen som et sted for utforskning og eksperimentering. Mye av låtmaterialet kles opp i nye drakter, komposisjonene endres ofte drastisk og tilføres helt nye elementer ved bruk av ekko, delay og andre spesialsydde effektbokser. Erfaringen fra dette arbeidet kommer tydelig frem på The Megaphonic Thrift sitt nyeste album; «Sun Stare Sound».

På det nye albumet jobber TMT i større grad med nye uttrykk. Låtene har innslag av både pop, shoegaze og indie, men veggen av støy og feedback er fortsatt tilstede. Medlemmene virker tryggere på hverandre og ikke minst på eget uttrykk, som nå har fått en egenart få andre norske band kan vise til.

En av Ekkofestivalens hovedmålsetninger er å presentere nye, unike kunstneriske komposisjoner og installasjoner, spesiallaget for festivalen. En av årets nye produksjoner er samarbeidsprosjektet «Krom» hvor lyd og lys møtes og grensene mellom en konsertopplevelse og en lysinstallasjon flyttes. Tre spennende utøvere med forskjellig kunstnerisk bakgunnn lager denne stedsspesifikke installasjonen, som kun vises en gang under festivalen.

Varighet: 45 min. Det vil bli brukt både røyk og strobeeffekter.

Jon Eirik Boska er en musiker og lydmaker fra Tromsø. Han jobber med elektronisk musikk som har likhetstrekk med bass-musikk, ambient musikk og rytmisk dansemusikk. Ved å kombinere cinematiske lydeffekter, feltopptak og egne studioinnspillinger lager Boska lydlandskap som drives frem av utrettelige perkussive rytmer. Boska har en rekke utgivelser bak seg på plateselskap som Studio Barnhaus, Permanent Vacation og Balsa Wood. Han har samarbeidet med Nguzunguzu’s MU og deltatt på Red Bull Music Academy i Madrid.

Njaal Paulsberg er en produsent, vokalist og multiinstrumentalist fra Bergen. Han har jobbet med en lang rekke artister som inkluderer Young Dreams, Pandreas, Skatebård, Machine Birds og Chain Wallet. Under eget navn har han laget en rekke basstunge, rytmiske låter der han utforsker forholdet mellom funksjonalistisk dansemusikk og musikalsk kompleksitet. Njaal er frontmann, vokalist og synth-guru i bandet Put Your Hands Up For Neo-Tokyo.

Birk Nygaard blir omtalt som Hordalands mester i videokunst. Birk utvikler scenedesign og visuelle installasjoner for konserter, utstillinger, klubber og prosjekter innen scenekunst. Arbeidene hans har blitt utstilt på blant annet Bergen Kunsthall og Raff Design. Som VJ har han utviklet installasjoner for Datarock, Ekko, BIT20, Sandra Kolstad, Lars Vaular m.fl. Birk var også en del av teaterprosjektet «Lykkeparadigmet».

Plutopop (Studentradioen i Bergen) forbereder oss på torsdagskvelden med live-sending fra førsteetasjen på Østre. Det blir intervjuer med artister fra årets Ekko, radio DJs, løs prat og noen overraskelser. Den perfekte oppladingen til en intens Ekko-helg!

Ekko has its own team of Djs who will play music between the shows during the festival. The team compromises a blend of those with vast experience and new talents who have diplayed potential as ambassadors for electronic music in Bergen. In between the slots, Ekkos producer and art director might show up behind the decks. All Ekko Djs have a common understanding that even the most narrow music can find its audience. We want to introduce the audience to new electronic music and old gems, but at the same time have fun. It's an artform in itself.