Grunnlegger av legendariske Stone Throw Records, Chris Manak aka Peanut Butter Wolf, oppdaget James Pants da han fortsatt gikk på videregående. Det unge musikktalentet rømte derfor fra sitt eget skoleball, med daten sin hakk i hæl, for å ta en prat med helten som spilte konsert i hjembyen Austin, Texas. Et møte som endte i internship hos plateselskapet, flere singler og debutalbumet «Welcome» i 2008.
Pants er multiinstrumentalist og beveger seg i et musikalsk landskap inspirert av soundet fra 1980-tallets electro boogie, hip hop, new wave, post-punk disco og en blanding av samtlige sjangere. Med andre ord: ingen enkel artist å kategorisere - eller om vi skal la Tylor The Creator få ordet: “one of the most creative fucking people to walk this earth”.
I fjor ble hans fjerde LP «Savage» møtt med stor begeistring. Nå bosatt i Cologne i Tyskland, jobber James Pants også som audioingeniør. En kunstner med innsikt fra A til Å, her altså.

Fra gitar, heavy metal og bandøvinger til lyden av en annen galakse. Etter videregående fikk Mikael Kanstad panikk: hva nå? Svaret ble å pakke sekken, flytte fra Tromsø til Bergen og døpe prosjektet L/O/O/N. Her kunne det selvsagt stoppet, i en tid der musikk er billig og hvem som helst med laptop er en potenisell EDM-artist. Sånn ble det heldigvis ikke.
Nylig varmet 21-åringen opp for Tiësto, av bransjen spås Kandstads prosjekt å bli en tøff konkurrent til det eksisterende - og å heve øyenbryn blant sjangerens tilhengere med sine første to singler «Dropping Faces» og «Heat» har han utvilsomt klart.
Hans selv-titulerte debutalbum slippes 11. mars på Balsa Wood og består av ni spor med rytmetunge og euforiske lydlanskap. Som artist er Kandstad dristig, selvsikker og inspirert av blant annet Hudson Mohawke og Sweater Beats, men like fullt ut tro mot sin egen visjon.