Inspirert av Steve Reichs «Pendulum Music» bruker Remmy Canedo mikrofonens pendelbevegelse som en metafor for tap av frihet. Bevegelsen stoppes gradvis av tyngdekraften, og lydens feedback øker. Samtidig manipuleres lyden elektronisk i sanntid, frem til den til slutt destrueres – en symbolikk for hvordan vår frihet til uttrykk og tanke kan undergraves. Verket er dedikert til ofre for maktmisbruk og undertrykkelse.

Remmy Canedo er en komponist og digital kunstner med fokus på eksperimentell elektronisk kunst. Han har studert komposisjon og datamusikk i Chile, Stuttgart og ved IRCAM. Hans arbeid kombinerer kultur, teknologi og samfunnskritikk gjennom eksperimentell metakognisjon, psykoakustikk og visuell kunst.

Siden 2006 har han skapt musikk, audiovisuelle verk og interaktive installasjoner som utforsker sanntids lydmanipulasjon og dialog mellom maskiner og utøvere. Han leder Reactive Ensemble, et ensemble dedikert til datamusikk og elektronisk kunst.

«Here’s the Information We Collect» er en interaktiv video- og lydinstallasjon som tar utgangspunkt i personvernreglene til store sosiale medieplattformer. Publikum inviteres til å delta ved å snakke i en mikrofon. Ordene analyseres av et talegjenkjenningsprogram som kobler nøkkelord til spesifikke lydelementer fremført av vokalister, og skaper en dynamisk musikalsk komposisjon i sanntid. Verket undersøker konsekvensene av vår digitale databruk og balansen mellom personvern, overvåkning og informasjonsflyt. Samtidig belyser verket hvordan teknologigiganter samler inn og kommersialiserer brukernes data, sett som en form for digital kolonialisme.

Om kunstneren

Tansy Xiao er en New York-basert kunstner, kurator og skribent. Gjennom tverrfaglige samarbeid med mennesker, teknologiske systemer og ikke-menneskelige organismer skaper hun teatralske installasjoner med ikke-lineære narrativer. Xiao utforsker språkets både enorme kraft og iboende begrensninger gjennom stokastisk lyd og omplasserte objekter. Hennes arbeid finner mening i det ukjente, utfordrer autoriteter og latterliggjør geopolitiske grenser som skiller mennesker fra hverandre.

En av festivalutstillingene under Piksel24 heter «forging rooty connections, phyto-poetic pneumatics» og er laget av Camilla Barratt-Due, Lukas Grundmann og Erin Saxton.

I midten av rommet henger et heklet teppe laget av planter, salter, ståltråd og gamle trekkspilltunger. Luft og damp pumpes inn via vifter og ventiler, som skaper bevegelser og droneaktige lyder. En spesiallaget vannpipe koblet til teppet fungerer både som et munnspill og et orgel, der publikum kan spille ved å blåse eller puste i røret.

Medvirkende

Camilla Barratt-Due: komponist og instrumentbygger, kjent for lydlandskaper som kombinerer elektronikk og trekkspill.

Lukas Grundmann: lydkunstner og teknisk leder ved UdK Berlin.

Erin Sexton: kanadisk kunstner basert nær Oslo, kjent for skulpturer som utforsker alternative paradigmer og skjulte krefter.

Hva gjør artistene bak skjermen når de spiller live techno?

I live-koding deler artistene sine skjermer og viser koden de skriver i sanntid. Dette gjør det mulig for publikum å forstå prosessen på samme måte som man ser en gitarist spille. Live-koding er en ærlig og transparent kunstform – digitalt håndverk i praksis.

Musikeren Eloi Isern (Eloi el Bon Noi) og visuell kunstner Citlali Hernández (Turbulente) kombinerer musikk og visuals gjennom algoritmer skrevet i sanntid. Koden genererer både lyd og bilde, og skaper et dynamisk samspill der lyden påvirker visuelt innhold, og skjermene reflekterer hverandre i en loop. Resultatet er en unik opplevelse fylt med improvisasjon, IDM og glitch.

Turbulente er en tverrfaglig kunstner og designer som utforsker samspillet mellom kropp, elektronikk og performance. Hun underviser i interaktiv design og har opptrådt på festivaler som Ars Electronica, ISEA og flere internasjonale live-kodingscener.

En unik lydperformance der tyngdekraft og vann bestemmer rytmen, og naturen selv skaper lyden. Miha Godec kombinerer disse naturlige impulsene med modulære synther, og utforsker grensene for eksperimentell musikk i en opplevelse som forener kaos og harmoni. Publikum inviteres til å dykke ned i livets sammenvevde nettverk gjennom lyd og rytme.

Miha Godec (f. 1988) er kunstner, musiker, fotograf og foreleser med bakgrunn i naturvitenskap, fotografi og nye medier. Han arbeider i skjæringspunktet mellom vitenskap, kunst og teknologi, med prosjekter som undersøker menneskeskapte påvirkninger på vannøkosystemer og sonifisering av naturprosesser.

En solo live-koding performance der kunstneren kjemper mot roboter, feil, droner og celleautomata, med en god dose humor og referanser til de gyldne dagene til Toplap, inkludert Al-Jazari og Tidal.

IOhannes m zmölnig er programvareutvikler og kunstner, kjent for sitt arbeid innen kreativ koding og åpen kildekode-programvare. Han er en av hovedutviklerne av Pure Data (Pd), et visuelt programmeringsspråk for å lage interaktiv datamusikk og multimediaverk. zmölnig har hatt en betydelig rolle i utviklingen og vedlikeholdet av Pd, og har gjort det til et kraftig verktøy for kunstnere, musikere og forskere over hele verden.

Opprinnelig fra Østerrike, har zmölnig en bakgrunn i informatikk og har vært aktiv i åpen kildekode-samfunnet i mange år. Han har holdt workshops og forelesninger om Pure Data og kreativ koding på ulike institusjoner og festivaler internasjonalt. I tillegg har han laget flere programvarebiblioteker og verktøy som utvider funksjonaliteten til Pd, og beriker plattformens muligheter.

Hans kunstneriske praksis kombinerer ofte teknologi, lyd og visuelle elementer, og utforsker skjæringspunktene mellom disse områdene. zmölnigs arbeid har blitt vist på utstillinger og fremføringer, og hans innovative tilnærming til digital kunst og interaktive medier har fått stor oppmerksomhet.

I denne støymusikk- og projeksjonsforestillingen utforsker Wolfgang Spahn de syv Rasas fra tradisjonell indisk estetikk. Rasas er grunnleggende elementer i klassisk indisk scenekunst, og de tar sikte på å føre publikum inn i et parallelt estetisk univers, hvor de kan oppleve grunnleggende menneskelige følelser som kjærlighet, komedie, sinne, medfølelse, frykt, heltemot og mysterium.

Forestillingen begynner med rytmer basert på Fibonacci-sekvensen, som ble beskrevet først i indisk matematikk. Deretter utforsker den de syv Rasas som fanger publikums oppmerksomhet. Verkene benytter en åpen kildekode Paper Synthesizer, en modulær analog synthesizer som er laget med Spahns bærekraftige Paper PCBs (kretskort laget av papir). Denne tilnærmingen hyller indisk estetikk og kunstnere, samtidig som den fremmer bruk av fornybare ressurser. Alle lyd- og bildekomponenter er designet og bygget av Spahn selv.

Wolfgang Spahn er en østerriksk-tysk visuell kunstner bosatt i Berlin. Hans kunstneriske praksis inkluderer interaktive installasjoner, miniatyr-malerier og forestillinger med lys og lyd, der han utforsker forholdet mellom analoge og digitale medier.

I sin performance skaper Lorenzo Berretti en harmonisk fusjon mellom musikk og visuelle elementer for å skape nye, stemningsfulle verdener. Gjennom nøye utforskning av dramatiske lydbevegelser beveger musikken seg mellom ulike musikalske språk, og skaper uventede hybridiseringer. Musikken, sterkt inspirert av 90-tallets britiske IDM-scene (Aphex Twin, Squarepusher, Boards of Canada), blander melankolske melodier med rytmiske dimensjoner. Berretti er også fascinert av rave-scenen, spesielt den romerske, som har en særegen estetikk.

Nabìr er Berrettis solo-prosjekt, hvor han bruker live-koding med TidalCycles og SuperCollider, kombinert med håndlagde kassett-loops, for å lage imaginative lydbilder og nostalgiske stemninger. Musikk og visuelle elementer fungerer som et varmt, velkomment omfavnelse, et minnerikt flom av digitale og computer-manipulerte minner. Prosjektet blander gamle og nye teknologier og skaper en grenseløs fusjon av IDM, ambient, drone og elektronisk musikk.