Islendingene i Gus Gus har vært i Bergen tidligere, bla. på den legendarisk (og smått famøse) Fløyenfestivalen i 2000, men nå er det så absolutt på tide at vi får ny leksjon i islandsk elektronisk frekk stilsikkerhet. Amerikaneren Jimmy Edgar slapp i nylig albumet Majenta på den meget kredible labelen Hotflush, på Ekko spiller han live sammen med sitt egenprogramerte lysoppsett. Sandra Kolstad er er navn mange snakker om for tiden, hun skal spille sitt nye album i helhet under festivalen. Albumet kommer ikke ute før til høsten, men det er bare å glede seg for de smakebitene vi har hørt er  glitrende alternativ pop. Et gledelig gjensyn blir det også med tyske Monolake som stiller med sitt flerkanals-prosjekt Ghost in surround. 

og det beste av alt dette er bare begynnelsen, vi slipper flere navn snart…..

Billetter legges ut for salg i slutten av mai, og husk programmet i år finner sted i vårt nye hus i Østre Skostredet, med meget begrenset publikumskapasitet, så vær rask

Programmet for 2011 finner du her

After being out of the wilderness for WAY to long, 120 Days are back with a new track “Osaka” which will be release on new Modular Records imprint, Club Mod this October.

“Osaka” is a anthemic, punishing techno beast, that gives a good indication of where the new album is headed in a much more club styled environment, yet still remaining with at least one foot in their kraut rock rhythms of the past.

The new album is mixed and mastered with release dates announced shortly. We are still finalising release arrangements for the UK, EU, US.

Listen and check out the details of release for Osaka, as well as a brand new video for the track here, by Australian Creative Studio Expialidocious -. http://modularpeople.com/news/watch-120-days-osaka/10243.html

120 Days are just back from a festival tour of China and new Scandinavian and European Live dates will be announced very soon!

Dette skillet er i dag bare relevant i sine mest rendyrkede former og mange av dagens musikere er å finne i programmet til vidt forskjel- lige sjanger-spesifikke festivaler. Komponistene av årets bestillingsverk White (Stian Westerhus og Øystein Moen), er slike artister, MoHa! likeså. Formidlere som står stødig i sin egen tradisjon, trenger ikke være redde for å omfavne og trekke inn uttrykk som både utfordrer og spiller ball med denne.

Det dionysiske er et sentralt element i klubbkulturen. Begrepet stam- mer fra den greske halvguden Dionysos som var utgangspunktet for en ekstasekult som drev med en antikk form for utagerende festing.

I det dionysiske ligger ikke bare festen og mengden hoppende glade mennesker med hendene over hodet. Like viktig er den grensespren- gende tøylesløshet og bejaende eksperimentering som også gjerne kjennetegner kunstnere som videreutvikler sitt felt. Festivalens avslut- ningskveld toppes av Optimo DJs, et typisk eksempel på slike artister, som tar festen på alvor og bringer klubbmusikken videre gjennom sin tilnærming til det dionysiske.

Populærmusikkens store oppslutning truer ikke kunstmusikken, bare de organisasjonene og institusjonene som lever av den.I et historisk perspektiv er tidvis skiftende fokus og oppslutning rundt sjangre og uttrykk en del av den normale kunstutviklingen. Nye former vokser frem og dør hen, noe videreføres, noe blir lagt til side, for kan- skje å trekkes frem på et senere tidspunkt.

Mens norske jazzformidleres nesten selvutslettende utvidelse av jazz- begrepet gjennom nittitallet bidro til å utvikle musikken, førte samtids- musikkformidleres negasjon i samme periode til kunstnerisk stagnasjon og gjentagelser. Billedkunstfeltet har i enda lengre tid hatt en lignende strategi som jazzen og omfavnet tilstøtende uttrykk i stort monn. Dette er kanskje en av grunnene til at lydkunst oftere presenteres i billed- kunstkontekst enn musikk-kontekst. Paradokset er at publikum som kan sette pris på lydkunst ofte er et musikkinteressert publikum, kanskje mer enn et tradisjonelt billedkunstpublikum. Ved å sette forskjellige kunstformer i samme kontekst, åpnes feltene

og tilgjengeligheten økes. Sammenhenger og motsetninger mellom uttrykkene trer frem. Det er selvsagt en fare for at nøye tilskårne råvarer kokes ut til tyntflytende sodd i prosessen. Men når dette blir gjort med kvalitativt likeverdige arbeider, med et mangfold av tangeringspunkter og fellesreferanser, blir resultatet forhåpentligvis komplementære retter som gir en enklere vei til forståelse for publikum. Samarbeidet mellom Foreningen Ekko og Lydgalleriet er et resultat av en slik tankegang. ␣

God festival! Jørgen Larsson — Lydgalleriet

Asle Bakke Brodin — Foreningen Ekko

For oppdatert oversikt over innholdet på årets festival se våre: ARTISTSIDER og for tidspunkter spillesteder m.m se våre PROGRAMSIDER

Bernard Fevre, the man in fact behind Black Devil Disco Club, returned two years later with the aptly titled 28 After, an album that stuck so closely to the debut’s template that many reviewers immediately started speculating again as to whether these were new recordings or another batch of tracks from the 70s. Circus, then, represents an unequivocal step into the present for Black Devil Disco Club, if one that still makes a virtue of Fevre’s relative anonymity– this time by hiding him behind guest stars. Reportedly consisting of all new recordings, at the very least each of Circus’ 10 tracks features freshly recorded guest vocals from current artists like YACHT and Cosmetics as well as acts closer to Fevre’s vintage, such as Afrika Bambaataa and Nancy Sinatra.

Black Devil Disco Club plays at USF Verftet friday 23. september.

This years EKKO mix is finally finished!

The official mix for this year’s EKKO festival is now available for your listening pleasure. It has been a conscious effort to avoid traditional club music and chose more listenable, experimental and somewhat unearthly material. The likes of Susanne Sundfør, Moha! and Planningtorock definetly bring something different to the table. The mix is meant to be a listenable object which can be used on different occasions or as a dive into this years program.

Casiokids – Aapenbaringen Over Aaskammen (Exclusive track)
Baertur – Do Baertur
Stian Westerhus – Sing With Me Somehow
Machine Birds – Over And Over
Sail A Whale – Find Me A Boy
Gala Drop – Drop
Brandt Brauer Frick – Caffeine
Planningtorock – The Breaks
Bjørn Torske – Nitten Nitti
Matias Aguayo – Rollerskate
Isolee – My Hi-Matic
Susanne Sundfør – The Brothel

EKKO No.8 Mix by Admir Korjenic

Fra Tromsø kommer en ny meget lovende norsk artist. Burning God Little lager popmusikk. Dansbart, vakkert og stemningsfullt på samme tid.

Martin Hartgen som han egentlig heter, har på rekordtid fått en spesiell plass i Nabovarsel. Det er på mange måter et riktig valg: Skal man først trekke inn en artist fra et annet miljø enn det som er etablert i Bergen, bør det være en artist som trekker inn noen nye musikalske uttrykk, ideer og impulser. Det gjør BGL: ved å bruke elementer fra postpunk og alternativ pop og pakke det inn i elektronisk pop. Det er noe internasjonalt over dette og vi gleder oss til å høre mer fra Burning God Little.

Notes On Being Snowblind EP kommer ut i september og vil også inneholde en remiks fra Barker & Baumecker (DE / Ostgut Ton).

1. Notes On Being Snowblind
2. Cango
3. My Friends Won’t Blossom Like They Should
4. Tusen Bita

En musikkvideo har blitt satt sammen til Tusen Bita. Den kan du se her:

SAT 01. OCTOBER
20:00: PIERRE HENRY

Tickets to Pierre Henry will be ready in a couple of days. In the meantime we recommend acquiring either weekend pass or festival pass which both grant access to the concert.

Born in 1927, Pierre Henry is one of the founding fathers of musique concrete. He never went to school due to ill health, but enrolled at the Paris Conservatoire aged 10 and studied under Olivier Messiaen and Nadia Boulanger (who also taught Quincy Jones and Philip Glass).

Henry rejected traditional instruments to make music out of electronics and the world around us. 1950′s Symphonie pour un homme seul is a 12-movement work composed entirely from the sounds of the human body. Interested in the idea of pop as a pagan ritual, Henry collaborated with English prog band Spooky Tooth on the rock mass Ceremony (1969). In 1964 Henry had a pop hit with ‘Psyche Rock’. It has since been remixed by Fatboy Slim and William Orbit, sampled countless times, and used as the basis for the soundtrack to the cartoon Futurama. He worked with US trio Violent Femmes on their Freak Magnet album, which languished unreleased for three years after they were dropped by their label.