Lull
«Lull» Utstilling
Dato
Sat 28. May
Tid
18:00
Location
Østre - Østre Skostredet 3
Kjøp billetter

Hovedverket og rammen for prosjektet er lydutstillingen Lull av kunstneren Camille Norment, som nylig representerte Norge ved den 56. internasjonale kunstutstillingen La Biennale di Venezia.

Camille Norments kunstnerskap spenner over en lang rekke tematikker, media og materiale, men stemmen som objekt er en rekurrent element. I Rapture (Veneziabiennalen, 2015) var stemmen et nøkkelelement akkompagnert av lyden fra glassharmonika fordelt over flere høytalere. Stemmen er også overveldende tilstede, selv som et ikke hørbart element, i verket triplight (2008) som ble framført på utstillingen Soundings på Museum of Modern Art i New York. Her ble en Shure-mikrofon fra 1955, en ikonisk modell med referanser til Billie Holidays, Ella Fitzgeralds og Louis Armstrongs stemmer, omgjort til å inneholde en flakkende lyskilde som projiserte gitteraktige skygger på veggen som kan assosieres med ribbena i en fraværende sangers brystkasse. I videoverket Hush, laget for Nordnorsk Kunstnersenter i 2012, blander lyden av et fossefall seg med en mengde stemmer som sier nettopp «hush», med hypnotisk og enerverende effekt.
 
I utstillingen Lull utforskes stemmen som fenomen og hvordan den påvirker identitet og individualitet. Gjennom det 20. og det 21. århundre har stemmen som fenomen vært et tilbakevendende tema innen filosofi og populærkultur. Stemmen er en av individets sterkeste markører. Stemmen din er like unik som fingeravtrykket ditt. Stemmen er individets redskap til å uttrykke seg selv og en bærer av språklig meningsfulle ytringer.
 
Til Lull inviteres publikum til å oppleve sterke sanselige berørelser gjennom en forførende sammensmelting av akustisk og kognitiv dissonanser, som både skaper og avslører ulike sosio-kulturelle spenninger.
 
Norment selv beskriver slik:

" Lull embraces the body and keeps it close to the thresholds where the original voice has no tone. A lull brings suspension, a moment of rest, but one finds also a lull in the eye of the storm.

The voice is emblematic of presence, the here and now, yet breathes through the body and history into the boarders of desires and fears. We identify with the voice and with language, but become lost in it like an object.

Lull continues an exploration of the voice’s power to seduce and subdue, to control and dismay. The suspended spaces in between have an agency of their own. From forbidden tones, voices censored and suppressed to voices fractured, transfigured, superimposed, we are other than the sound of our own voice.

A lull brings suspension, a moment of rest, but one finds also a lull in the eye of the storm”.