De ÅTTE første artistene er:

BRANDT BRAUER FRICK (TY)
Trioen fra Tyskland har fått velfortjent oppmerksomhet internasjonalt for sin presise, kontrollerte og svært så dansbare musikk: Med en stil som befinner seg på et jazzetested mellom Kraftwerk og Steve Reich. Med en variert bakgrunn, fra utprøvende elektronisk musikk, tekno, house, klubbmusikk, storband, piano, slagverk og klassisk komposisjonsutdanning har de satt tysk house på hodet.

Med den norske slagverktrioen Pinquins, gav Brandt Brauer Frick en times lang konsert i Samtidsmuséet i Oslo i fjor til fullt hus. Ved hjelp av akustiske instrumenter og virkemidler tar trioen pusten fra en med en fremførelse som holder et veldig høyt nivå og det hele kulminerte i et eget ensemble som består av 13 klassiske musikere som igjen ga trioen en ny dimensjon da det nye albumet skulle konponeres og spilles inn i 2011. Det er med dette albumet i bagasjen at trioen finner veien frem til USF Verftet og Ekkofestivalen.

I tillegg til musikk, er Brandt Brauer Frick også en visuell opplevelse. Spesielt musikkvideoen til singelen “Bop” har fått sin velfortjente dose med oppmerksomhet, en video som er nesten like teknisk imponerende som musikken den visualiserer. Ekkofestivalen gleder seg til et storfint besøk.

OPTIMO DJS
Endelig tar de to skottene JD Twitch og JG Wilkes turen til Bergen. Den legendariske DJ-duoen har holdt på i snart 20 år og har underveis satt standarden for hva en DJ kan og hva en DJ skal gjøre på fest. Er det house? En slags wave kanskje? Techno eller punk? Det eneste som er sikkert er at det er vanskelig finne ord som beskiver deres unike sjangerblanding. De kaller seg Optimo, og musikalsk tyner de saften ut av det meste.
De to skottene stod bak kanskje Europa mest kjente og kredible klubbkonsept med navnet Optimo (Espacio), som holdet det gående i nesten 13 år (1997-2010) på Sub Club i Glascow.
Det sies det er harde tak i Glasgow, men om det fins en by som er perfekt for Optimos respektløse tilnærming til house, tekno og disko, så er det Bergen. Som Sunkissed i Oslo sa det: «Johnny Cash synger Personal Jesus over glitch house fra Akufen… jada! Jeg tror det nærmeste vi kommer Optimo her på berget var da Bjørn Torske la ‘Fire Pils og en Pizza’ over et tungt stykke Detroit techno for noen år siden.”

ISOLÉE (TY / PLAYHOUSE)
Bergen får besøk av en av forrige tiårs mest anerkjente housemusikere. Rajko Müller, under artistnavnet “Isolée” har markert seg som en av musikalsk eventyrer helt siden hans store gjennombrudd med singelen “Beau Mot Plage” (2000). Han ble raskt en favoritt hos både rockeskribenter og kjente DJ-s som for eksempel Derrick Carter, Laurent Garnier og Richie Hawtin. Mange gir Isolée æren for å ha formet sjangeren “minimal” til det den er i dag. I 2005 slapp han sitt forrige album, “We Are Monster”, som blant annet fikk velfortjent skryt hos magasiner som Pitchfork og som igjen gjorde Tyskland til det mest spennende landet for elektronisk musikk.
I år slapp Isolée sitt tredje album, “Well Spent Youth”. Igjen markerte Rajko Müller seg som en av de beste produsentene og musikerne innen housemusikk, uten å miste sin finurlighet og interesse for eksperimentering. Isolée nekter å gig.

SAIL A WHALE (SE / SINCERELY YOURS)
Vi misunner vår svenske “søsterby” Göteborg. Sveriges nest største by fortsetter å levere alternativ musikk i verdensklasse. I sentrum for dette finner vi plateselskapet Sincerely Yours fra Göteborg drives av guttene i The Tough Alliance og har markert seg som en premissleverandør hva angår skandinavisk musikk. Artister som Joel Alme, .ceo og JJ har alle preget den skandinaviske indiescenen med balerisk, elektronisk pop. Igjen har denne estetikken, preget mystikk og dans side om side, satt sine spor på både undergrunn og mainstream i ettertid.
Sail A Whale seiler opp som Sincerely Yours sitt nye funn. Den svenske duoen liker å mane frem fantastiske lydlandskap og rytmer som leder tankene hen til shoegaze, Tangerine Dream og M83. Svenskene kommer til Ekko med et inkorporert visuelt show. Gå ikke glipp av sjansen til å få med deg en av Sveriges nye, interessante band.

GALA DROP (PT / GOLF CHANNEL)
Med en uredd tilnærming til groove har lovordene haglet om konsertene til Gala Drop. Spesielt singelen “Drop” har markert seg blant både kjennere og musikkelskere ellers, med sin nydelige atmosfære og sin dynamiske rytme, den nærmest hinker seg videre i et sydlansk landskap. Trioen fra Lisboa kom nærmest ut av intet og har blitt invitert av Panda Bear (Animal Collective) som oppvarmingsband til sine konserter.
Portugal er et land som ikke kan sies å være blant de mest eksporterende når det gjelder elektronisk musikk. Derfor er det gledelig å se et nytt, spennende band få oppmerksomhet internasjonalt, med særegen og imponerende musikk.
Sammenligninger så forskjellige som James Holden, John Talabot, Four Tet og El Guincho forteller litt om hvilket landskap dette ligger i, men også hvor vanskelig Gala Drop kan være å beskrive. Det må rett og slett oppleves.

ATOM: ROBERT HENKE & CHRISTOPH BAUDER (TY / MONOLAKE)
I 1999 var Robert Henke med på å grunnlegge Ableton, et selskap som skulle satse på teknologisk innovasjon og fremførelse av elektronisk musikk via software. I dag er Ableton Live et av verdens mest brukte programvarer i nettopp denne forstand.
Robert Henke, eller Monolake som han noen ganger kaller seg, har siden den gang satset på å kombinere hypnotiserende rytmer med interessant, teknologisk innovasjon. Få installasjoner drar dette like langt som “Atom”, et samarbeid med kunstneren Christoph Bauder. Ved hjelp av helium, LED-lys og ballonger presenterer Ekko en opplevelse man sent vil glemme.

TRISTAN PERICH: 1-BIT ORCHESTRA
Tristan Perich er fra den nye generasjonen kunstnere som med letthet beveger seg mellom musikk og visuell kunst. Like naturlig som at arbeidene hans stilles ut i kjente gallerier og museer, spilles hans musikk både i akustiske og elektroniske sammenhenger. Han er en del av den mye omtalte trioen Loud Objects, som gjestet Bergen i 2008. I 2005 ga han ut CD-en han “1-bit music” som ikke er en CD, men en liten elektronisk krets bygget inn i en CD-eske. Musikken blir laget fortløpende av denne kretsen (ikke lagret) og spilles av gjennom en lydutgang i esken. Han har videreutviklet dette prinsippet til en symfonisk form i “1-bit symphony” (2010) som fremføres under åpningen av utstillingen MINIMAL under ekko 2011. Til utstillingen har han også med seg “Interval Studies”, som er stålplater påmontert veldig mange små høyttalere. “Interval Studies” er slående eksempler på hvordan Perich klarer å lage kunst som både er viseult attraktiv og lydlig interessant.

The WIRE Magazine beskriver hans komposisjoner som “et strengt møte mellom elektronisk og organisk.” Hans verk for solist, ensemble og orkester er utført internasjonalt av ensembler som Bang på en Can, Calder Quartet og Meehan / Perkins på arenaer fra Whitney Museum, PS1, Merkin Hall, Stone og Joe’s Pub til Los Angelesâ € ™ Zipper Hall og Lentos i Østerrike. Han har mottatt bestillinger fra Bang på en Can, Utjamning Quartet, Garn / Wire og Transit New Music.

BAERTUR (NO / YAP)
Baertur er Ketil Mosnes soveromsprosjekt. Mosnes startet karrieren på østlandet; i noen punkband som av åpenbare grunner ikke forandret musikkhistorien. Deretter flyttet han til Bergen og startet bandet Datarock sammen med sin kompis Fredrik Saroea. Populærmusikken til Datarock ble etterhvert populær, men etter 7 år med intens turnering ble Mosnes smålei av øl-klissete backstagerom, og degraderte seg selv fra heldtidsmedlem til deltids studiomedlem. Når han ikke lager musikk sammen med de rødkledde, lager han gjerne musikk på egen hånd, og resultatet har bl.a. blitt BAERTUR. På låten Human Sponge har Mosnes fått med seg Knut Andreas Knutsen fra Syntax Terrorkester på vokal.